You are currently browsing the monthly archive for juni 2010.

Nå har vi litt over en uke igjen på Hald. De internasjonale reiser til sine respektive hjemland neste fredag. Da drar også vi norske hjem hver til vårt. Det er rart at året snart er slutt. Da jeg kom til Madagaskar føltes det som at jeg skulle være der i en evighet, og nå er det plutselig sommer. Dette året har jeg opplevd utrolig masse! Jeg har fått mange gode erfaringer, lært mye om meg selv, jeg har fått opplevd en annen kultur og språk og jeg har blitt kjent med mange gode venner.

1 (4)1 (2)

Elever på døveskolen, Aka.Ma.                             Barn i Sabotsy-Namehana

Det er mange som spør meg: “Hvordan var det på Madagaskar? Var det bra?”, så ønsker de et to minutters sammendrag av de siste seks månedene. Folk ønsker som oftest å høre at det var kjempebra og at alt gikk på skinner uten noen problemer. Det kan jeg ikke si at det gjorde. Jeg hadde et veldig bra halvår på Madagaskar, men det var også tunge dager der jeg skulle ønske at jeg kunne språket bedre, kjente kulturen og at utfordringene ikke var så store. Men selv om det har vært tungt til tider så har dette året har vært en investering for livet. Jeg har lært så mye som jeg ikke vil være foruten.

1 (5)
                                                          Smykkeselger i Antsirabe

Noe av det som har vært tungt disse månedene er at det er en så enorm stor forskjell på fattig og rik. Dette syntes jeg var vanskelig å forholde meg til også da jeg kom tilbake til Norge. Men jeg tror at vi i Norge, som har fått så mye, skylder å dele med de som ikke har det like godt som vi har det.

     Tigger i Antsirabe

                                                                  Tigger i Antsirabe 

Noe av det viktigste jeg har lært dette året er at Gud gir oss den styrken som vi trenger. Uansett hva vi er oppi, hvor tungt og uoverkommelig det virker, så er Gud alltid der. Han slipper oss aldri, men leder oss gjennom de tunge tidene for at vi skal komme styrket ut av det.

1

                                             Bestemor og barnebarn i Ambalahonko.

Dette er det siste blogginnlegget jeg skriver, så jeg vil bare takke alle dere som har vært innom bloggen og for alle som har kommentert! 🙂

Gud velsigne dere!

Advertisements