Har akkurat kommet tilbake fra butikken. På vei tilbake kom det en dame løpende mot meg over veien. Hun hadde en unge knyttet i et sjal på ryggen. Over armen hang det noen smykker som hun håpet å få solgt. Med en gang hun kom bort til meg spurte hun med en inntrengende stemme  “jewellery? to buy milk a baby, to buy milk a baby”. Ordene kom igjen og igjen. Ungen gråt der han hang bak på ryggen. Jeg syntes det ble mer og mer ubehagelig. Jeg hadde penger som jeg kunne kjøpt noen smykker for så ungen fikk melk. Men jeg gjorde det ikke. Samtidig kom en liten gutt i falmete og fillete klær opp på den andre siden min. Han spurte, om mulig, med enda mer intrengende stemme mens han holdt opp hånda mot meg slik at det kunne havne noen kroner oppi den “Mademoiselle? Mademoiselle?”. Med de to på hver sin side gikk jeg forbi en gammel mann. Han holdt opp en gammel, tom smørboks mot meg med håp om at jeg hadde noen kroner å avse.

Jeg synes det noen ganger kan være utrolig vanskelig å gå utenfor portene til Den Norske Skolen. Med en gang jeg gjør det blir jeg minnet om hvor urettferdig verden er. Jeg har tidligere nevnt at vi ikke bør gi penger til tiggere da vi kan ødelegge kirken sitt arbeid for tiggerne og de hjemløse i byen. Samtidig synes jeg det er hardt å bare overse dem og gå videre som om de ikke eksisterer.

 DSCF3543

Advertisements