You are currently browsing the monthly archive for desember 2009.

I dag var det siste dag med infield i Kenya. Infield er et oppfølgingskurs fra Hald der to lærere kommer ned og har undervisning for oss og gir oppfølging.

Denne uken har vi bodd på Den norske skolen i Nairobi. Her traff vi Kamerun-teamet fra Connect og Uganda- og Kenya-teamet fra Focus. Det har vært en kjempekjekk uke med masse sosialt. Vi har også fått satt ting litt i perspektiv med tanke på hvordan vi skal arbeide, hva som er bra og hva som kan gjøres bedre, både ift arbeid og andre ting. Vi har utvekslet erfaringer med de andre teamene og fått gode råd. Det var kjempekjekt å treffe dem igjen!:)

Vi besøkte Mathare- og Kibera-slummen på onsdag. Slummene ligger litt i utkanten av Nairobi. Det bor ca. 600 000 mennesker i Mathare, mens Kibera-slummen er en av Afrikas største slummer med om lag 2 millioner innbyggere fordelt på ca. 100 mål. Det var et sterkt møte med fattigdommen og slummen, men midt oppi alt kunne vi se et håp. Vi besøkte en kirke som driver arbeid i Kibera-slummen. De fortalte oss om arbeidet sitt og viste at det bærer frukter.

CIMG1269

En liten gutt utenfor Mathare-slummen med et herlig smil og litt for store støvler 🙂
CIMG1284
Utsikt over deler av Mathare-slummen.
CIMG1382
Vi besøkte day-care senteret i Mathare-slummen hvor Kenya-teamet har arbeidet de to første månedene. Det er de som har malt på veggene og pusset opp senteret, veldig imponerende!:)
CIMG1379
Noen av ungene på day-care senteret. Herlige unger:) (Er forresten et av barna som har tatt dette bildet og det over, de fikk låne kameraet og hadde det veldig gøy:) )
CIMG1404
Barna fulgte med oss overalt, og nesten samtlige ropte “how are yo?” til oss. Det er tankevekkende hvor utrolig glade de er og samtidig så fattige.

På torsdag var vi på safari i Lake Nakuru. Det var en kjempekjekk opplevelse. Vi så mange spennende dyr og jeg fikk skikkelig Afrika-følelse:)

CIMG1603CIMG1555  CIMG1507

I dag har vi jobbet med informasjonsarbeid, så hadde vi avslutning for infield i kveld. Nå er klokka 03.45 AM. Jeg og Merethe sitter på rommet og skriver innlegg og ordner litt praktisk før vi drar kl. 05.20 AM til flyplassen og vender nesen mot Madagaskar igjen.

På søndag kjører vi (jeg, Merethe, Kjell og Kjetil) sørover, plukker opp Helene, Petter, Miriam, Olve, familien til Miriam pluss et par kamerater av Kjell, så drar vi til sør-vest-kysten og skal feire jul og nyttår der. 🙂

Advertisements

I morgen er det 3. søndag i advent. Vi er midt inne i julemåneden. Hadde jeg vært hjemme ville jeg antagelig hatt det travelt med å bli ferdig med julegavehandlingen, det ville vært kaldt og jeg ville gledet meg til å slappe av, være med familien og bare nyte julen. Min nåværende status er: Jeg har ikke kjøpt en julegave enda, det er 25 grader og sol ute, det å slappe av kan man gjøre senere. Jeg er så langt fra julestemning som det går an å bli. Allikevel føler jeg meg utrolig heldig som får lov til å feire jul i et annet land og i en helt annen kultur. Selv om hjemlengselen antagelig kommer til å komme snikende snart, så er det å være på Madagaskar en opplevelse og erfaring som jeg ikke ville vært foruten. 🙂

I morgen kveld reiser jeg, Merethe, Kjell og Kjetil til Kenya på infield. Infield er et oppfølgingskurs fra Hald. Da skal vi treffe et par lærere og alle elevene som er i Afrika fra Connect og Focus skal samles der. Jeg gleder meg til å treffe de andre igjen. Blir også herlig å slappe av og hente litt ny energi.

Jeg kommer antagelig ikke til å komme meg på internet på en stund, så til alle dere hjemme:

GOD JUL OG HJERTELIG GODT NYTTÅR!

PS! Ikke glem hvorfor vi feirer jul! Fordi Gud sendte sin eneste Sønn til jorden for at vi skulle bli frelst!:)

Som tidligere nevnt har regntiden kommet til Madagaskar. Det har jeg erfart på flere måter, blant annet ved at rommet mitt begynte å lekke litt.

 CIMG1152 CIMG1157

Dette var vår kjære kontaktperson og dagvakten villig til å gjøre noe med, så takket være dem har jeg nå et tørt og regnsikkert rom!:)

CIMG1173CIMG1176

“Mens vi i våre europeiske sammenhenger ser på oss selv som fremtidsrettete, orientert mot en fremtid som ligger foran oss, har gasseren et mer avslappet forhold til fremtiden. Fremtiden kommer bakfra, den innhenter deg, blir nåtid, for så å bli fortid som du hele tiden kan se inn i og hente lærdom av. (…) De fleste europeere vil si at gasserne har god tid. Om tingene ikke  skjer i dag, så skjer de kanskje i morgen. “Ta det med ro,” sier gasserne. De har en uendelig tålmodighet når det gjelder å bære over med ting som halter og går. Planlegging i en abstrakt fremtid synes vanskelig. (…) En afrikansk religionsviter, John Mbiti (1969), sier at europeerne misforstår afrikaneren som sitter under et tre og venter på bussen. Europeeren vil si at han “kaster bort” tiden. Men det gjør han ikke, sier Mbiti, for når intet skjer, er det “ikke-tid”, følgelig er det intet å kaste bort. Men når bussen kommer, da er tiden inne, hendelsen er der, og han går på bussen. I en slik oppfatning av tid er hendelsen det viktige, det er den som gir opplevelsen av tid. Derfor går bussen når den er full, og møtet begynner “når alle er kommet”. Hendelsene utløser handlinger, ikke abstrakt planlegging.

Fra boken “Merkverdige Madagaskar” av Øyvind Dahl (1998:168)

De fleste som kjenner meg vet at jeg kan ha en tendens til å stresse av og til og jeg vil ofte bare få ting gjort. Derfor var det en overgang å komme hit til Madagaskar der alle har tid, og der det aller meste tar mye lenger tid enn det ville gjort i Norge. F.eks. kan det ta alt fra en til to timer å komme seg til byen som ligger èn mil herifra. Nå for tiden har vi veldig mye å gjøre. Hvis jeg hadde vært i Norge ville jeg stresset, men nå begynner jeg faktisk å lære meg å ta en dag om gangen. Det nytter ikke stresse, det er ikke noe hjelp i det uansett.

En dag for mange år siden da jeg hadde det travelt med å komme meg hjem for å begynne å arbeide, sa en av mine beste venner; “Stress ner, Maria. Tid går kje, tid kjeme.” Dette begynner jeg å forstå meningen av nå. Det virker som om gasserne alltid har tid. Hvis jeg sier at jeg “skal se om jeg får tid”, virker det ikke som om de skjønner meningen med det. Hvordan kan man “se om man får tid”? Tiden er jo alltid her…

                                 CIMG0641

                                              Solnedgang på vei heim fra Lake Tritriva

Torsdag 26. november ble min kjære teamkamerat 21 år! Dagen ble feiret med brask og bram og Merethe fikk et par overraskelser som hun kanskje ikke var helt forberedt på… 😉

Dagen begynte med kake og bursdagssang før vi dro til døveskolen. På ettermiddagen var det engelskklubb på ungdomssenteret. Det er en gassisk skikk å knuse et egg på hodet til den som har bursdag og deretter kaste mjøl på den heldige. Dette var medlemmene av engelskklubben mer enn villige til å hjelpe med:)

Det ble heldigvis ikke så altfor mange sure miner fra bursdagsbarnet;)

I anledning den forestående adventstid har vi gått til innkjøp av en antikk adventsstake laget av potetgullboks, aluminiumsfolie og klesklyper. 😉