You are currently browsing the monthly archive for oktober 2009.

Nå har vi vært her på Madagaskar i tre uker og jeg begynner å bli vant med alle tiggerne som spør etter penger, og selgerne som alltid følger etter og prøver å selge smykkene sine. Ordene “tsy misy” (jeg har ikke) og “tsy mila” (jeg trenger ikke) sitter ganske godt i mitt gassiske vokabular.

Jeg har tidligere sagt noe om at vi ikke bør gi tiggerne penger. Dette er blant annet på grunn av organisert tigging og at hvis vi gir penger vil det svekke kirka sitt arbeid med å få ned tigginga. Det er også mange som blir tilbudt jord på landsbygda i steden for å tigge. De fleste takker nei da det er mer lønnsomt å tigge. Av disse grunnene pleier jeg ikke gi til noen, og jeg pleier ikke å ha så veldig dårlig samvittighet for det.

På vei tilbake fra kirka i dag passerte vi en tigger med en svulst på halsen, som var på størrelse med en stor knyttneve. Vi har fått vite at denne mannen har blitt tilbudt en gratis operasjon for å få bort svulsten, men han har takket nei fordi svulsten gjør at han kommer fremst i “tiggerkøen”. Det er for meg en helt uforståelig tankemåte. Tenk å takke nei til en operasjon som ville bedret livet ditt, eller vent litt, det bedrer kanskje ikke livet ditt. Du får en litt bedre helse, men du er fortsatt like fattig som før operasjonen og du har ikke lenger fordelen med å være først i tiggerkøen. Ergo: det lønner seg ikke å operere!

Hva er grunnen til at folk er så fattige? Hva bør man gjøre? Støtte Kirkens Nødhjelp? Gi penger til alle fattige jeg ser? Bli politiker? Jeg har så lyst til å gjøre noe med det, men samtidig synes jeg det er så vanskelig. Både å vite hva man bør gjøre og å faktisk gjøre det.

“Vær selv den forandring du ønsker å se i verden.”  Mahatma Gandhi
Advertisements

             I går var fem av oss på teamet ute på en skikkelig søndagstur. Dagen startet med at Olve, Merethe og jeg stod opp kl fem og gikk på morgengudstjenesten som startet kl seks. Gudstjenesteliturgien er veldig lik som i Norge. Den største forskjellen er nok at her kommer det flere hundre mennesker på hver gudstjeneste. Vi gjorde en liten tabbe her, les mer om det på Merethe sin blogg. 😉

             Etter gudstjenesten vekte vi Miriam og Helene, smørte med oss mat, ordna syklene og gjorde oss klar til å reise. Målet for turen var en vulkan som heter Lake Tritriva. Krateret er over 100 meter dypt og fylt med vann; grønt og ganske krystallklart. Det er ca 21 km fra Antsirabe til vulkanen. Vi syklet fra byen kl 10.30. Det var veldig kjekt å komme seg litt ut fra byen.

CIMG0634CIMG0551CIMG0652CIMG0714

Turen gikk godt, syklene holdt helt fram og på veien hilste vi på mange vennlige og koselige gassere. Vi stoppet et par ganger og tok bilder av noen landsbybarn. De var i ekstase da de fikk se bildene på kameraet. =)

CIMG0582CIMG0678

Vi kom til vulkanen ca 3,5 timer etter vi startet. Vel framme spiste vi lunsj, slappet av og nøt tilværelsen. Vi benyttet også anledningen til å ta vårt første bad på Madagaskar, herlig!=D

CIMG0709CIMG0700

Turen ned gikk veldig godt. Vi brukte en time og tre kvarter og var framme akkurat til det ble mørkt. Det var en kjempefin tur og jeg tror jeg har brukt opp sykkelkvoten min for noen uker. 😉

                                CIMG0641

Nå har vi vært i Madagaskar i litt over en uke. Dagene har gått relativt fort, men likevel føles det som om vi har vært her kjempelenge. Det er mange inntrykk og mye nytt som skal absorberes.

 DSCF2986CIMG0390

Meg og Kjetil på flyplassen i Paris.                     Kjell Roald og Kjetil spiller “30” i Paris.

Turen ned gikk godt. Det var veldig kjekt å reise og bare se på folk. Vi kom til Tana rundt kl 22.30 på fredag kveld. Helisoa, kontaktpersonen vår, møtte oss på flyplassen. Vi kjørte derfra til ungdomssenteret i Sabotsy-Namehana (Sab-Nam) der vi har bodd denne uken. Green Network kom til Sab-Nam på mandag, så denne uken har vi vært sammen alle åtte; Merethe, Kjell Roald, Kjetil, Petter, Miriam, Olve og Helene. Vi har hatt introduksjonskurs der vi har lært om gassisk kultur og skikker.

  CIMG0441

Madagaskargjengen :)      

Sab-Nam er en bydel i Antananarivo. Her skal jeg og Merethe bo og jobbe disse seks månedene. Ungdomssenteret er veldig fint ift. lokal standard. Vi har blant annet eget rom, dusj, vannklosett og kjøkken med gasskomfyr.

IMG_7327redigert
Ungdomssenteret

På tirsdag var vi på NMS-kontoret nede i byen. Vi gikk til busstoppet kl halv sju om morgenen. Gasserne pleier å stå opp kl 5-6 om morgenen, så da vi kom til busstoppet måtte vi stå ca. en time i kø. Bussene her i Madagaskar går og kommer hele tiden. Den går når bussen er full, dvs. når det er 27 personer + sjåfør inne i en Toyota Hiace. Det er veldig trangt, og siden gasserne er veldig lave i gjennomsnitt, får jeg knapt plass til bena, men det går som regel godt. 😉 Det er ca. 10 km fra Sab-Nam til sentrum, og det tar alt fra 1-3 timer med buss en vei pga. trafikken.

Vi får mye oppmerksomhet som hvite her på Madagaskar. Når vi går ute i gatene stirrer folk på oss og sier “Bonjour” fordi de tror vi er franskmenn. Eller så sier de “Manahoana vazaha!” (Hallo hviting!). Vi merker at vi er mye rikere enn de fleste som bor her. Når vi går i byen er det mange tiggere som kommer bort og spør om penger. Vi bør ikke gi dem noe, verken mat eller penger, for hvis vi gir dem penger ser de at det lønner seg å tigge og samfunnet får da ikke gjort noe for å bekjempe det. Hvis vi gir dem mat kan de late som om de besvimer og foreldrene deres, som sannsynligvis er i nærheten, vil da komme og kreve penger av oss fordi vi har “forgiftet”, eller lignende, barnet deres.

I går var vi og besøkte “Queen’s palace”. Palasset ligger på en høyde utenfor byen, der det er kjempefin utsikt over byen og landskapet rundt.

IMG_7376IMG_7380IMG_7417IMG_7397

Jeg er veldig spent på hva oppholdet på Madagaskar vil bringe. Tror det kommer til å bli noen uforglemmelige måneder. =)

                                  DSCF3021

Petter, meg, Helene og Olve spiller “bønnespele” på kjøkkenet på ungdomssenteret.