You are currently browsing the monthly archive for september 2009.

Om to dager på denne tiden har vi akkurat landet i Antananarivo.

Høstkurset på Hald ble avsluttet på fredag. Da dro de internasjonale studentene til praksisstedene sine i Norge, mens de norske dro til sine respektive hjemsteder. Tiden her hjemme har gått med på å pakke, vært masse med familien, vært med venner og prøvt å innstille meg på at jeg skal reise. Akkurat det har fortsatt ikke gått helt opp for meg, tror kanskje jeg forstår det litt bedre når jeg kommer til flyplassen.

I morgen ca. kl 14.30 setter familien Aarrestad kursen mot Stavanger Lufthavn Sola. Det blir nok et tårevått farvel før flyet drar til, det som blir mitt til nå, lengste opphold utenlands. Jeg tror jeg har noen spennende måneder å se fram til. Jeg vet ikke helt hva jeg kommer til å møte, men jeg vet at uansett hva jeg kommer opp i så vil Gud være der hele tiden, passe på og beskytte meg.

Noen bilder fra de siste ukene:

Advertisements

På pensumlista vår står boka “Fortrolig med det fremmede” av Sarah A. Lanier. Den handler om hvordan man kan forstå vår egen, og andres, kultur og måter å gjøre ting på. Det blir blant annet fortalt om direkte eller indirekte kommunikasjon:

“Deler du rom med en person fra varmt klima og du vil vite om musikken din plager ham, er det ingen vits i å spørre direkte: “Plager musikken min deg?” Svaret er nødt til å bli at “nei da, det er helt i orden.” Hvis du virkelig vil vite hva han mener, må du være indirekte. Det kan du gjøre på flere måter (…), men den mest effektive metoden er å bruke en tredje part. Si til mellommannen: “Kan du spørre Mario hva han synes om musikken min?” For personer med kulturbakgrunn fra kaldt klima kan dette virke som en uærlig måte å få tak i informasjon på, men tro meg når jeg sier at i varmt klima er denne framgangsmåten fullt ut akseptabel. På denne måten kan sannheten komme for en dag uten at man støter noen, og det er absolutt det viktigste.”                                     

                   “Fortrolig med det fremmede” av Sarah A. Lanier

Da jeg leste dette synes jeg det virket helt absurd. Å gå bak ryggen på en person for å få vite noe, virket veldig uhøflig ifølge min mening. I går hadde vi om “Conflict management” på skolen. Vi lærte om hvordan vi kan reagere på konflikter, hvordan vi kan takle og håndtere forskjellige konflikter o.l. Mot slutten av timen ble vi delt inn i forskjellige grupper. Vi fikk to eksempler på konflikter, så skulle vi diskutere dem. På gruppa mi var det en person fra varmt klima som bekreftet akkurat det jeg hadde lest i boka. Vedkommende sa at hvis han/hun skulle løse en konflikt ville det vært naturlig å spør en venn til den det gjaldt, som igjen kunne bringe beskjeden videre til den aktuelle personen. På den måten ble ingen fornærmet, og man fikk løst opp i konflikten.

Nå er det nøyaktig 11 dager og 2,5 time til flyet mitt letter fra Sola. Vi er snart ferdig med høstkurset her på Hald, og på fredag skal vi være klar til å reise ut i den store verden. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli helt klar til å reise. Det virker så fjernt og så lenge til. Jeg har blitt så vandt til å bo her på Hald, at jeg tenker at vi bare skal være her resten av året. Det har ikke gått opp for meg at vi faktisk skal være ute i seks måneder, langt borte fra familie og venner til en kultur vi ikke kjenner og til et språk vi ikke forstår.

På fredag hadde teamet mitt; Kjell Roald, Kjetil, Merethe og jeg, teamsamtale med linjelærerne våre. Vi fikk siste info om reisen, så fikk vi vite litt nærmere om hvordan den første måneden på Madagaskar kommer til å bli. Vi skal bo i (litt utenfor) Antananarivo (“Tana” – hovedstaden) de første dagene, så reiser vi til Antsirabe som er en annen by, ca. 3 timer sør fra Tana. Vi skal bo i Antsirabe de tre–fire første ukene og ha språkkurs der. Etter språkkurset reiser guttene til Mahajanga, nordvest i Madagaskar, for å arbeide med Shalom-prosjektet. Så skal jeg og Merethe tilbake til Tana og begynne og arbeide der.

 

“For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan da et menneske gjøre meg?”             Heb 13,5b

 

                  Madagaskar

Nå har jeg gått på Hald Internasjonale Senter i litt mindre enn en måned. Hald er en skole som driver med utveksling av studenter fra norge til land i Afrika, Sør-Amerika og Asia, og fra disse landene til Norge. Studentene skal være i sine praksisland fra seks til ti måneder, og drive med misjons- og/eller bistandsarbeid der.

Det går 80 studenter på skolen fra 14 forskjellige land. Nå er forberedelsene godt i gang og vi begynner å bli mer eller mindre klare for å reise ut til praksisstedene våre.

Jeg skal reise til Madagaskar sammen med mine teamkamerater Merethe, Kjell Roald og Kjetil. Jeg og Merethe skal til hovedstaden, Antananarivo, mens guttene skal nord i landet til Mahajanga. Det er også et annet team; Olve, Petter, Helene og Miriam, fra “Green Network” som skal reise og arbeide på en jordbruksskole i Antsirabe i Madagaskar, 40 mil fra Antananarivo.

Jeg skal prøve å oppdatere bloggen slik at dere får vite hva som skjer. 😉

"Hald Internasjonale Senter er en møteplass for tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid med fokus på bistand, misjon og ledelse. Laget, NMS og Strømmestiftelsen utveksler ungdom i alderen 18 til 25 år gjennom programmene Focus, Connect og Act Now. Gjennom undervisning og praktisk erfaring fra Hald Internasjonale Senter står en godt rustet til et langt uteopphold i Afrika, Sør-Amerika eller Asia." (www.hald.no)