På engelskklubben i sist uke snakket vi om forskjeller mellom Norge og Madagaskar. Merethe sa at hun har lest i en bok at i dette landet bør man ikke si at ungen til noen er søt eller lignende. I stedet skal man si at barnet ser ut som en hund. Dette svarte alle bekreftende på. Hvis man sier at ungen er søt, så vil de onde åndene komme å ta barnet og den lille vil dø. Hvis man derimot sier at barnet ser ut som en hund, så er det ingen ånder som har lyst på dette barnet.

En gang jeg satt på bussen sa jeg til en mann som holdt en herlig liten unge; “mahafatifaty izy” (så søt han er). Jeg vet ikke hva faren til den lille tenkte, men han ga meg ihvert fall et merkelig blikk og sa ikke så mye etterpå. Jeg forstår nå at det faren trodde jeg gjorde, var å ønske den lille gutten vondt.

Det er merkelig hvordan vi kan mene det samme mens betydningen er helt forskjellig..