“Jeg er hvit”

Siden november har jeg undervist i engelsk på en skole her i Sab-Nam. (Les mer om skolen på Merethe sin blogg.) Siden det er 50 elever i klassen pleier jeg å lese opp først, så repeterer elevene rekke for rekke. Da elevene er veldig ivrige pleier de ofte å snakke i munnen på meg. Da har jeg sagt “fotsy aho” i den tro at det betyr “bare meg”. Dette har jeg sagt for at elevene skulle være rolige og høre etter. En nylig oppdagelse viser at det gassiske ordet “fotsiny” betyr “bare”, mens “fotsy” betyr “hvit”. Jeg har altså sagt “Jeg er hvit” og “Dere er hvite” i flere måneder nå.

                                                           Klassen min på CEG

KRIK

På onsdagene er det KRIK her på senteret. Vi begynner samlingen med å ønske velkommen og be for treningen. I løpet av de neste to timene kan man velge mellom å spille fotball, volleyball og basketball. De som spiller basketball er veldig gode, mens nivået varierer litt mer på volleyballen og fotballen.

 

                                                                      Volleyball

                                                                      Basketball

                                

Etter et par timer er det andakt. Det er jeg og Merethe som har ansvar for andaktene. I og med at det ikke er så mange av KRIK-deltakerne som kan så godt engelsk er andaktene på gassisk. De gangene jeg eller Merethe holder andakt, pleier vi først å skrive andakten på engelsk så får vi hjelp til å oversette det vi vil si til gassisk. Det fungerer veldig greit.

      

                                                Helisoa har andakt                                             

KRIK er et bra tilbud som samler mange ungdommer, også de som kanskje ikke bruker å gå i kirken til vanlig.

Døveskolen

På torsdagene tar vi bussen inn til døveskolen. Der har jeg gym for en klasse, så har Merethe håndverk med to andre klasser.

Merethe lærer klassen sin å fingerhekle.

Siden elevene er døve er det ikke alltid like lett å forklare hva jeg vil de skal gjøre. Det er med en annen gymlærer, som også er døv, i timene. Hvis det er vanskelige leker jeg vil lære dem så pleier kontaktpersonen vår å skrive ned forklaringen på lekene på gassisk, så forklarer gymlæreren aktivitetene videre til klassen på tegnspråk. Det pleier å fungere godt og elevene er flinke til å lære og forstå.

Jeg prøver å forklare “fangehullet” videre til gymlæreren mens elevene har oppvarming.

Etter en liten stund er alle elevene engasjerte.

Det er utrolig kjekt å arbeide på døveskolen. Jeg synes det er så god atmosfære der. Det virker som om alle er én stor familie der de eldre elevene hjelper de yngre, og nesten alle smiler. =)

“Barnet ditt ser ut som en hund”

På engelskklubben i sist uke snakket vi om forskjeller mellom Norge og Madagaskar. Merethe sa at hun har lest i en bok at i dette landet bør man ikke si at ungen til noen er søt eller lignende. I stedet skal man si at barnet ser ut som en hund. Dette svarte alle bekreftende på. Hvis man sier at ungen er søt, så vil de onde åndene komme å ta barnet og den lille vil dø. Hvis man derimot sier at barnet ser ut som en hund, så er det ingen ånder som har lyst på dette barnet.

En gang jeg satt på bussen sa jeg til en mann som holdt en herlig liten unge; “mahafatifaty izy” (så søt han er). Jeg vet ikke hva faren til den lille tenkte, men han ga meg ihvert fall et merkelig blikk og sa ikke så mye etterpå. Jeg forstår nå at det faren trodde jeg gjorde, var å ønske den lille gutten vondt.

Det er merkelig hvordan vi kan mene det samme mens betydningen er helt forskjellig..

Jentesenteret

Hver mandag arbeider vi på et jentesenter nede i byen. Det er et senter for småkriminelle jenter som har kommet skeivt ut i livet. På dette senteret får jentene blant annet gå på skole og så får de undervisning i praktiske fag som for eksempel håndarbeid. På mandagene har jeg og Merethe først en time idrett med jentene, så er vi med dem en time når de har håndarbeid. De er veldig flinke, så i stedet for at vi lærer dem noe, så lærer de oss å sy ulike mønster og metoder. Det er veldig kjekt å være med dem, de er åpne og smiler og ler masse.

Jeg lærer dem “car and garage”, mens Merethe har “bøtteleken” med dem.

Den gode og den vonde mannen

Natt til torsdag hadde jeg en spesiell drøm. Jeg drømte om en god og en vond mann. Jeg husker ikke forhistorien til det, men den vonde mannen ble jaget og ville prøve å få skylden over på den gode mannen. Den vonde hadde gjort noe fælt og var skikkelig vond. Jeg kjente at jeg ikke hadde noe til overs for denne mannen. Hvis den vonde klarte å få den gode mannen til å blø så ville skylden gå over på den gode. Jeg stod på utsiden og fulgte med på det som skjedde. Jeg kjente at jeg var glad i, brydde meg om og hadde respekt for han som var god.

Den vonde kastet et glass på den gode, men glasset knuste ikke. Da ble angriperen sint og fortvilet for han visste at nå kom han til å bli tatt. Men det den gode mannen gjorde da var å ta et glasskår fra vinduet ved siden av seg og skar opp halsen sin mens han hele tiden holdt blikket festet på den andre personen. Da den vonde så at den gode skar seg selv og da tok på seg skylden, ble den vonde fortvilet og sint. Han visste ikke hva han skulle gjøre, for han ville ikke at den gode skulle ta på seg skylden for noe han selv hadde gjort. Den vonde hatet den gode og ville ikke at han skulle vise noe godhet mot ham. Jeg kjente også at jeg ble sint for hvordan kunne den gode mannen vise noe som helst kjærlighet til den vonde? Han fortjente det jo ikke! Han var jo bare vond tvers igjennom! Den gode mannen kunne ikke dø. Det var ikke rettferdig! Men da jeg hadde tenkt det kom jeg på at det var akkurat slik Jesus gjorde for meg. Han tok på seg mine og all verdens synder for at jeg, og alle som tar imot Ham, skal bli frelst. Da jeg husket det begynte tårene mine å trille. Jeg er verken bedre eller fortjener Guds nåde mer enn noen andre. Guds nåde gjelder for alle, også de jeg synes ikke fortjener det. Til slutt stod jeg bare der og hulkegrein og jeg følte jeg var i akkurat den samme båten som den vonde. Jeg stod der også og var helt overveldet av Guds ufattelige kjærlighet.

 

           

“For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den førstefødte, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”       Joh 3,16

Back to business :)

Nå er vi kommet vel tilbake til Sab-Nam. Her skal vi bo de neste tre månedene fram til vi reiser hjem i april. Vi begynte å arbeide sist uke. Det var kjekt å komme tilbake og treffe alle igjen. Vi har endret litt i arbeidsoppgavene så framover ser det ut til at vi vil få litt bedre tid til andre ting utenom arbeid også;) Det er mange tidligere Hald-elever som sier at månedene etter jul går utrolig fort, så da er det bare å nyte tiden vi har igjen.

  

Merethe kjøpte nistemat i “gulrotsvingen” på vei tilbake til Sab-Nam fra Antsirabe.

          

Veldig fin natur på veien mellom Antsirabe og Tana.

Kokosnøtter

Visste du at det ligger en kokosnøtt inni kokosnøtten? Det var en oppdagelse som ble gjort her en ettermiddag. Jeg har alltid trodd at man plukker brune kokosnøtter ned fra treet, stikker hull i dem, drikker god kokosmelk og spiser den deilige kokosen etterpå. Det er ikke helt slik virkeligheten er…

 

Olve prøver å åpne nøtten

 

Det gikk ganske godt…

 

… men han innså at han trengte hjelp av en jente

 

Til slutt falt det ut en indre kjerne…

 

… som ble stukket hull i og ut rant det “deilig” kokosmelk

 

Alternative metoder ble tatt i bruk for å åpne den indre kjernen og få ut kokoskjøttet

 

En lykkelig Olve er meget stolt over hva han har prestert

Godt nytt år!=D

Det går mot slutten av juleferien nå. Som så mange andre Hald-elever har jeg hatt en annerledes jul som jeg sent vil glemme. Jula har bestått av avslapning, bading, “Bonanza”, mye god mat og å være med gode venner.

God jul og godt nytt år!=D

                  

Infield Kenya

I dag var det siste dag med infield i Kenya. Infield er et oppfølgingskurs fra Hald der to lærere kommer ned og har undervisning for oss og gir oppfølging.

Denne uken har vi bodd på Den norske skolen i Nairobi. Her traff vi Kamerun-teamet fra Connect og Uganda- og Kenya-teamet fra Focus. Det har vært en kjempekjekk uke med masse sosialt. Vi har også fått satt ting litt i perspektiv med tanke på hvordan vi skal arbeide, hva som er bra og hva som kan gjøres bedre, både ift arbeid og andre ting. Vi har utvekslet erfaringer med de andre teamene og fått gode råd. Det var kjempekjekt å treffe dem igjen!:)

Vi besøkte Mathare- og Kibera-slummen på onsdag. Slummene ligger litt i utkanten av Nairobi. Det bor ca. 600 000 mennesker i Mathare, mens Kibera-slummen er en av Afrikas største slummer med om lag 2 millioner innbyggere fordelt på ca. 100 mål. Det var et sterkt møte med fattigdommen og slummen, men midt oppi alt kunne vi se et håp. Vi besøkte en kirke som driver arbeid i Kibera-slummen. De fortalte oss om arbeidet sitt og viste at det bærer frukter.

En liten gutt utenfor Mathare-slummen med et herlig smil og litt for store støvler

Utsikt over deler av Mathare-slummen.

Vi besøkte day-care senteret i Mathare-slummen hvor Kenya-teamet har arbeidet de to første månedene. Det er de som har malt på veggene og pusset opp senteret, veldig imponerende!:)

Noen av ungene på day-care senteret. Herlige unger:) (Er forresten et av barna som har tatt dette bildet og det over, de fikk låne kameraet og hadde det veldig gøy:) )

Barna fulgte med oss overalt, og nesten samtlige ropte “how are yo?” til oss. Det er tankevekkende hvor utrolig glade de er og samtidig så fattige.

På torsdag var vi på safari i Lake Nakuru. Det var en kjempekjekk opplevelse. Vi så mange spennende dyr og jeg fikk skikkelig Afrika-følelse:)

 

I dag har vi jobbet med informasjonsarbeid, så hadde vi avslutning for infield i kveld. Nå er klokka 03.45 AM. Jeg og Merethe sitter på rommet og skriver innlegg og ordner litt praktisk før vi drar kl. 05.20 AM til flyplassen og vender nesen mot Madagaskar igjen.

På søndag kjører vi (jeg, Merethe, Kjell og Kjetil) sørover, plukker opp Helene, Petter, Miriam, Olve, familien til Miriam pluss et par kamerater av Kjell, så drar vi til sør-vest-kysten og skal feire jul og nyttår der.